... på venteværelset...

Livet nå for tiden består bare av sjukdom, hoste og gørr. Enten er det jeg som hoster eller så er det eldstemann som ligger halve natta og hoster... Nok en ny runde hos legen i dag med lytting, og nye prøver. Men, heldigvis fant man ikke noe gruff annet enn bronkitten.. som er slitsom nok i seg selv! Fått digre piller på apoteket, som jeg ikke aner hvordan jeg skal få ned... men, psyker meg opp til å tvinge ned noen...

Venterom hos legen er også spesielle greier. Der møter man mange typer mennesker. Og det snakkes ikke så mye. Om man møter kjente, så slår man av en prat, men kanskje ikke om det mest private. Det sitter jo faktisk en hel del andre der, som lytter... Ikke at man lytter med vilje, men på venterommet er det ganske stille, som regel. I dag satt vi noen og ventet på vår tur. Da kom det inn ei dame, som hadde brukket armen. Hun kjente han ene som satt og ventet. De hilste i allefall, og de snakket kort om hvordan hun klarte og ramle... og litt sånne "...jadda... neidasååå.... neiida ..... såååå...." De snakket ikke veldig lenge sammen, og jeg kjente jeg ble litt brydd selv, da han spør om hvordan det går med mannen hennes... "nei, han har nå vært død i sju år da... så jeg bor alene ennå" ..... *PLING* sa det i nummerboksen, og hun gikk inn og rett ut igjen da hun var ferdig. Ser den. Kanskje et tips å kjenne de man snakker med, eller droppe de samtalene om private ting, om man ikke kanskje ser hverandre så ofte.... Neidaaaasååååå ..... Nå manner jeg meg opp til å sluke DIGRE piller.... .wish me luck!
Later!