Størsten begynte på fotball i fjor, rundt skolestart. Man vet jo aldri om det funker, men man må nesten bare prøve! Så for meg en stund at han ikke orka fotball, men nå ser det ikke sånn ut lengre! Han syns det er supergøy! Fra å være på første trening til nå, så har det vært en utrolig utvikling! Nå er det innkast, corner, midtbane og andre uttrykk jeg som "ikkeharpeilpåfotball" kan... gutta hører på trenern og er virkelig blitt gode! Skulle ikke tro det etter første dag, da de lå i klynge og plukka stein og så på skyene... og DER, et fly!! ... nå jobber de sammen og vinner faktisk kamper!
ikke visste jeg at det faktisk skulle bli sååå spennende å være mamma og lillebror og stå der på sidelinja og heie og skriiiike ...!! Man blir jo faktisk helt gira! Utroooolig spennende når de nesten får mål, og ikke minst når det er 10 cm unna at pjokken skårer sitt første mål!
Siden jeg er fulltidsalenemamma, må jo lillebror støtt henge med. Både på treninger og kamper. Ikke alle dagene er like gode, for som kjent bor vi jo i et kjølig og vått land, nå om sommern... Noen kamper og treninger har vært kalde og våte! Men, heier gjør vi allikevel! Nå er det heldigvis lysere tider og det er jo mye enklere nå, og lettere blir det jo når minsten blir større også. Han er også klar for fotball, så jeg ser for meg mer utlegg med tanke på penger nå som de blir større... Det er jo NÅ ungene koster! ;o) Men, det er jommen meg morro også da! Gøy at de mestrer og gøy at de liker det de gjør! Lillebror lærer, og holder tellinga på målene... og hermer etter det trenern sier. Skal si det er sånn man lærer! Nei, nå må fotballprinsene hentes, så vi får ordna det vi skal før kvelden kommer.. Får slenge på seg jakke vel - det er jo sommern..... Ciao fra fotballfrua uten mann ;o)
