søndag 29. mai 2016

bloggtørke, jogging og nytt liv...

 Nå er det ikke sånn at jeg har begynt å jogge så mye at livet mitt har endret seg så veldig.. Men, jeg har jogga en distanse jeg aldri hadde trodd jeg kom til å klare. Man lærer mens man lever, og i det siste har jeg vel lært mer om meg selv og hva jeg er i stand til å klare. Ikke alt er like lett, og ting har siden nyttår vært utfordrende. Jeg er litt dårlig på å si neitakk når det gjelder sånne løpeinvitasjoner... så 21 mai "gogga" jeg og kollegaen min 18 km. Aldri har jeg hatt mer vondt i beina og kneet enn da jeg kom i mål denne gangen. I april var det jo bare 10 km. Sentrumsløpet. På asfalt. Ikke like vondt, men for alle del - vondt nok!
 Men, vi fikk sko, trøye og mat i mål! Og jeg var utrolig stolt av meg selv som gjennomførte, selv om jeg sikkert så helt sykt teit ut på siste mila.... (har sett skrekkeksempler på nett..)
 Livet endret seg brått etter jul og nyttår. Har lært at selv om livet virker bra og man tror man har alt man har her i livet, så er tar dette livet noen ganger uante vendinger. Singel og alenemor. Igjen. Nå har jeg og småprinsene snart startet et nytt liv. Vi flytter fra huset vårt og inn i noe helt nytt, som bare er vårt. Ny start, og nytt sted, men ikke så langt unna det gamle. Vi blir i bygda. Nå trenger jeg ikke stresse med gressklipping og snømåking, gruffe over lister som skal opp, gulv som skal skiftes, og hus som må fyres opp for å bli levelig om vinteren.
 Det blir et litt lettere liv å leve på helt nytt sted, og jeg kan fokusere på kun gutta og aktiviteter, skole og alt de er med på. (.. er mye som må gjøres med hus... og alene blir det mye..) Innimellom må jeg opp og se fremgang. Og se! Nå blir det plen! Allerede til uka er det befaring. Gleder meg som en unge...
..også er ferien bestilt og i boks! Gleder meg til den og.. Ferie med de fineste og beste! Venninna mi og jeg tar med ungene våre, og nyter sand, vann og sol i august. Og vin og skravling med bestisa. Får sommerfugler i magen når jeg tenker på det :)  Tenker livet er bra for tida, jeg. Sånn om man ser bort i fra andre utfordringer som står i kø, men de får jeg bare ta som de kommer. Ordner seg for snille jenter sies det. Har trua på det altså! :) Må bare få unna en maratonjuni først, med pakking, flytting, sommeravslutninger, fotballkamper, cuper,bursdag ..... Men, det går seg nok til! Får holde ut, også puster vi ut i sommerferien... :)  Høres igjen sikkert! Vær snille med hverandre!

2 kommentarer:

  1. Flott blogg Monika!! ���������� Personlig, ærlig og åpen, du er tøff unge dame ������ Jeg heier på deg �������� Klem fra joggekompisen din, Millie ��

    SvarSlett
  2. Koselig å lese:) Dette blir så bra så! Jeg er imponert!!:)
    Gleder meg til å få deg som nabo og håper vi får noen fine vin/ skravlekvelder fremover��

    SvarSlett

mine layouter..